Molteblommene lyser på myrene, og jeg tenker på Leif som var en ivrig molteplukker. Han og kona Jorunn sjekket først hvor det var blomstring. Videre fulgte de med på forekomsten av kart, og når den ble moden, plukket de bøttevis. Leif likte all slags skogsbær og sanket rikelig av dem til han var over 90 år gammel.
Leif ble født i 1930 i Håberget i østre Elverum, som er en finneboplass fra 1600-tallet. Faren Hans kom flyttende dit i 1914 fra Øvre Halberget på Våler Finnskog med sine foreldre og søsken. Leifs farfar Lars var hardt skadet etter en brann i Halberget i 1911, der han reddet datterdattera Ruth ut fra det brennende bolighuset. Lars døde i Håberget i 1919. Denne historien vokste Leif opp med, og han besøkte gjerne «naboene» i Flisberget som var hans slektninger.
Av en søskenflokk på fem ble Leif den siste gjenlevende. De hjalp til mye hjemme på garden i oppvekståra. Der foregikk også skoleundervisningen. Under krigen gikk det flyktningerute forbi, og tyskere bosatte seg på garden for å kunne holde kontroll med ferdselen. Bestemora Ingeborg var ei bestemt dame, også mot tyskerne.
Leif gikk handelsskole i Elverum. Videre ble han med broren Henrik og kjørte tømmer med lastebil for Borregaard fra Nordskogen. Leif var også i flere år med i fløtinga i Flisa og Halåa.
Jorunn, som var fra Flishøgda, og Leif fikk sønnene Ragnar, Arne og Hans. Leif pendlet i noen år til arbeid i Oslo og kom hjem i helgene. Jorunn stelte hjemme med ungene og hadde ansvaret for fjøsstellet. De hadde fire–fem kuer, griser, høner og sauer. I en periode drev de også med oppdrett av sølvrev. Jorunn fikk god hjelp i fjøset av sønnene – og av svigerforeldrene, så lenge de var i aktivitet. Det ble laget rømme, pultost og smør hjemme på garden, og mye av dette ble solgt.
Leif begynte etter hvert å jobbe hos Martin M. Bakken i Elverum. Der kjørte han lastebil og fraktet materialer til byggeplasser. Hjemme var det også mange oppgaver å ta tak i. Det gikk med mye ved i Håberget, og Leif skaffet den fra skogen som hørte til garden. I slåttonna kom ofte flere av hans søsken hjem med sine familier og hjalp til. Flere av dem kom også til Håberget for å feire julekvelden. Da var de ofte nær innpå 20 personer samlet.
I 1978 ble det lagt inn strøm i Håberget. Før det satt sønnene og gjorde lekser under parafinlampa. Tidligere hadde det kun vært fløtertelefon der. Nå fikk familien en stabil mobiltelefon som muliggjorde kontakt med omverdenen.
I unge år var Leif med på elgjakt i Gravbergsskogen. Seinere ble han med på skogvokterlaget, det som nå heter Halberget jaktlag. Skogsbæra som Jorunn og Leif plukket, gikk til egen husholdning. Han trivdes godt i fredelig skog og mislikte sterkt inngrep i naturen, slik som vindturbinene på Kjølberget.
Jorunn og Leif flyttet i 1995 til Søbakken, videre til Leiret. Siste adresse ble Våler. Leif ble enkemann i 2023. Han døde 9. mars i år. Leif etterlater seg, foruten sønner og svigerdøtre, ti barnebarn og elleve oldebarn. Familien minnes en sprek og rolig kar med lun humor.
Else Hanna Tendø
