Innlandet fylkes rapport om fremtidig skole- og tilbudsstruktur inneholder inkonsekvenser og mangler som gjør de foreslåtte skolenedleggelsene tvilsomme både juridisk og politisk. Beslutningen bryter med flere lover og prinsipper, inkludert folkehelseloven, barnekonvensjonen, CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities, på bokmål heter den FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) og kommuneloven.
Fylkestingets rapport som underlag til vedtak om nedleggelse av flere videregående skoler i Innlandet viser inkonsekvenser på minst syv sentrale områder:
Prosessen
Saksgrunnlaget er svakt og det er en rekke fakta som later til å være valgt ut uten å gi en helhetlig fremstilling. Høringsperioden fra vedtaket kom i april og frem til høringsfrist 31. august har hatt liten oppfølging og er ikke svart ut i nevneverdig grad på fylkestingets nettside. Fylkestinget har muligens forsøkt å komme høringene i forkjøpet ved å svare ut enkelte spørsmål de forventet ville komme i en egen spørsmålsbolk på nettsiden deres, men dette er ikke de spørsmålene mange faktisk sitter med.
Manglende reell medvirkning fra barn og unge: Til tross for at barnekonvensjonen dikterer at barn har rett til å bli hørt i saker som påvirker de, har ungdommenes medvirkning vært svært begrenset. Konferansene som skulle sikre deres deltakelse hadde lav oppslutning og dårlig organisering (side 6 og 8). Dette er i strid med kommuneloven § 11-1, som krever at barn og unge skal høres.
Ungdommene ble invitert til en innspillskonferanse hvor de ble stilt spørsmål som «Hva er den viktigste utdanningen?» Dette er problematisk da det kan bidra til å stigmatisere ulike utdanningsvalg. Konferansen ble arrangert rett etter skolestart, på et tidspunkt da de gamle elevrådene var avviklet og de nye ennå ikke var oppe og gikk, noe som gjorde det umulig for elevene å gjennomføre noen form for forberedelsesprosess på sine skoler. I tillegg ble møtet holdt kun med fysisk oppmøte på Skarnes, en hel skoledag, noe som gjorde det svært vanskelig å frigjøre elever til å delta. (Potensielt kunne 420 elever delta men bare 135 kunne møte)
Denne innspillsprosessen er blitt kraftig kritisert fordi viktige temaer knyttet til sosiale forskjeller, mestringsevne, lokale utfordringer og ulikheter i evner ikke ble inkludert. Dette svekker ungdommenes reelle medvirkning i prosessen, noe som strider mot prinsippet om barn og unges rett til å bli hørt, slik det er nedfelt i barnekonvensjonen og kommuneloven § 11-1.
Det later også til at hensynet til næringsliv og arbeidsliv er blitt vektet høyere enn barn og unges behov i rapporten. Dette kommer tydelig frem når endringene i skolestrukturen begrunnes med å skape stabile og forutsigbare utdanningsprogrammer for å sikre et godt samarbeid med næringslivet. Det er derfor verdt å bite seg merke i at lokale bedrifter uttaler stor bekymring for næringslivet i høringssvarene for lokalt næringsliv sine behov er ikke blitt vektlagt, ei heller hørt.
Samtidig blir de direkte konsekvensene for barn og unge, som lengre reisevei, økt hybeltilværelse og svekket psykisk helse, i stor grad underkommunisert.
Barnas rettigheter og beste, som er forankret i barnekonvensjonen, blir nedprioritert til fordel for å møte arbeidslivets behov for stabil rekruttering, noe som skaper en ubalanse der ungdommenes velferd og utdanningsmiljø kommer i andre rekke.
Fredag 18. oktober 2024 ble det vedtatt et hastevedtak i fylkestinget om å lage en bred utredning om barnas beste. Denne rapporten skal være ferdig til tirsdag 22. oktober.
Fagpersoner på barn og unges psykiske helse (Barne og ungdomspsykiater Henriette Sandven, samt Helsesista Tale Engvik) påpeker at en slik vurdering normalt tar minst 6 måneder, noe som setter spørsmålstegn ved grundigheten i rapporten og fylkeskommunens hensyn til barnas beste.
Barnas beste
Rapporten nevner barnekonvensjonen kun én gang, og «elevens beste» nevnes to ganger i et dokument på 141 sider (side 47). «Barnets beste» er ikke nevnt i fylkeskommunens egne innspill, men kun i Lom kommunes høringsinnspill (side 90). Denne begrensede omtalen står i kontrast til kravene om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
Barne- og ungdomspsykiater Henriette Sandven påpeker i et lengre innlegg i Facebookgruppen «Bevar Solør videregående skole avdeling Flisa og Sønsterud» at lang skolevei kan påvirke barns psykiske helse negativt ved å redusere søvn, fritidsaktiviteter, og kontakt med familie og venner. Det er også en bekymring for at sårbare ungdommer vil få mindre mulighet til å fullføre videregående utdanning på grunn av avstanden til skolen. Elever med funksjonsnedsettelser er knapt nevnt i rapporten, bortsett fra omtale av spesialtransport (side 51).
Fylkeskommunen har heller ikke vurdert CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities/FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) eller rettighetene til disse elevene (side 46). Fylkeskommunen har delegert ansvaret for individuell tilrettelegging til rektorer, til tross for at mange rektorer har varslet at sårbare elever vil ha store utfordringer med å takle den nye skolestrukturen.
Økonomi
Økonomiske beregninger rundt skoleskyss er mistenkelig lave. En av de største utgiftspostene for fylkeskommunen er buss og taxi til elever som bor langt unna skolen, og det er mistanke om at kostnadene for taxiservice er kraftig underestimert. Dette bryter med kommuneloven § 23-1, som krever forsvarlig økonomistyring (side 7).
I et møte i fylkets samferdselsutvalg den 16 oktober kune Dahle fra Innlandstrafikk fortelle: Fylkestinget har i dag ikke nok busserDet tar rundt 12-18 måneder å skaffe nye busserRundt 6 måneder å skaffe nye sjåførerDet tar over et år å planlegge nye ruter
Det er også bekymring rundt plassmangel og kostnadsberegninger for bygging av internat ved Braskereidfoss. Fylkeskommunen hevder at sentralisering vil føre til besparelser, men det er stor skepsis til om de reelle kostnadene er tatt høyde for, inkludert økte utgifter innen psykisk helsevern og sosiale tjenester på sikt.
Pr i dag er det nemlig heller ikke plass til hverken nye elever eller lærere og det er ikke nok klasserom.
Det foreligger heller ingen oversikt over de faktiske investeringskostnadene eller reelle besparelsene, kun omtrentlige estimater på potensielle besparelser. Prosessen med å prosjektere nye skolebygg, som skal ut på anbud og bygges på under 10 måneder, kompliseres ytterligere av manglende avklaringer rundt de økonomiske rammene for de ulike investeringene.
Kvalitet i skolen og inkonsekvente kriteriesett
Solør videregående skole har en høy gjennomføringsprosent, høy oppfyllingsgrad og er nest best i Innlandet resultatmessig sett. Nedleggelse av skolen vil gjøre det vanskeligere for elever med svake forutsetninger å fullføre utdanningsløpet. Det vil også gjøre det mye vanskeligere for elever å komme inn på studiet de ønsker på grunn av lave grunnskolepoeng. Elever som ikke får førstevalget sitt, har lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole.
Kriteriesettet som fylket har satt opp for å avgjøre skolenedleggelser, anvendes inkonsekvent. Eksempelvis oppfyller Sønsterud ved Solør vgs kriteriene, men foreslås likevel nedlagt. I kontrast til dette oppfyller Øvrebyen videregående skole i Kongsvinger ikke kriteriene, men får likevel fortsette (side 15). Dette er inkonsekvent bruk av kriteriesettet og undergraver troverdigheten til rapportens vurderinger. Denne ujevnheten er et brudd på prinsippene om forsvarlig forvaltning i kommuneloven § 12-1.
Prognoser over elevtall og befolkningsvekst
Fylket bruker tall fra SSB som viser en nedgang på 29 % i antall 16–18-åringer frem til 2040, men samtidig spår prognosene vekst fra 2040 til 2050. Dette setter spørsmålstegn ved hvorfor kortsiktige skolenedleggelser gjennomføres uten å ta hensyn til den langsiktige veksten i elevtallet. UDIR opererer med nasjonale tall som viser en reduksjon på rundt 4500 elever på landsbasis fra 2013 til 2024. Fylket hevder at Innlandet har mistet 3000 elever, noe som antyder at 67 % av den nasjonale nedgangen har skjedd i fylket – noe som er statistisk svært usannsynlig.
Dette viser at tallgrunnlaget som brukes for beslutningen om nedleggelse, kan sås tvil om. Hvorfor er fylkets tallgrunnlag bedre enn de tallgrunnlagene som kommuner og deres fagfolk har lent seg på? Tall og statistikk kan manipuleres for å passe inn i det narrativet som er forhåndsbestemt.
Lover som ikke er hensyntatt
Folkehelseloven krever at man tar hensyn til sosial ulikhet i helse, men denne loven er knapt adressert i rapporten. Lengre reisevei og hybeltilværelse kan forverre sosial ulikhet i helse og føre til frafall blant sårbare elever, noe som strider mot lovens intensjoner.
I Solørregionen lever 17% av barn i lavinntektsfamilier og utenforskapsgraden er på 30%.
Barnekonvensjonen gir barn rett til å bli hørt i saker som påvirker dem, men ungdommens medvirkning har vært minimal i denne prosessen, og deres innspill er i stor grad utelatt. CRPD (Konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne) er heller ikke nevnt i rapporten, til tross for at det er kjent at elever med funksjonsnedsettelser vil bli påvirket av skolestrukturen (side 46).
Bærekraft innen økonomi, miljø og sosiale
Økonomisk bærekraft: Det er stor usikkerhet rundt de økonomiske besparelsene som fylket hevder vil komme fra nedleggelsene, spesielt når det gjelder skoleskyss og økte utgifter til sosiale tjenester og psykisk helsevern på sikt. Dette setter spørsmålstegn ved hvorvidt vedtaket er i tråd med Kommuneloven § 23-1 om økonomisk forsvarlighet.
Miljømessig bærekraft: Økt reisevei for elever vil føre til flere transportkilometer og høyere klimagassutslipp. Rapporten nevner ikke hvordan denne økningen i transportbehov vil påvirke miljøet, til tross for Norges forpliktelser til å redusere utslipp.
Sosial bærekraft: Lang reisevei og hybeltilværelse vil forsterke sosiale forskjeller og kan påvirke elevenes evne til å gjennomføre videregående skole. Dette vil særlig ramme elever fra lavinntektsfamilier og kan føre til økt frafall, noe som igjen vil øke belastningen på distriktene og sosiale tjenester. (Igjen, se alle høringsinnspillene ref Solørregionens utenforskapstall, fra blant annet Åsnes kommune)
Det er en sterk sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse og dette må ses i sammenheng med hvordan pendling påvirker idrett og fritidsaktiviteter. Lang reisevei til skole gir liten eller ingen tid til fritidsaktiviteter og dette er særdeles alvorlig gitt økt psykisk uhelse blant barn og unge.
Fylkeskommunens vedtak om skolenedleggelser er preget av det vi vil beskrive som alvorlige mangler samt inkonsekvenser som bryter med flere lover, inkludert folkehelseloven, barnekonvensjonen, CRPD, og kommuneloven. Mangelen på grundige vurderinger av barns beste, utilstrekkelige økonomiske beregninger, og inkonsekvent bruk av kriteriesett gjør at beslutningen bør revurderes. Denne prosessen risikerer å påføre store negative konsekvenser for sårbare elever, enorme ringvirkninger for kommunene som er berørt og en kraftig svekkelse i tillitt til demokrati og våre folkevalgte.
Tonje J. Lillemo, tidligere journalist. Jobber nå med innhold og kommunikasjon
Kari Heggelund, representant for næringsliv
Anita Madshus, styreleder i Solør næringshage
Carl Christian Heiberg, leder for ny flerbrukshall og siviløkonom
Ingvild Arnesen, fysioterapeut og folkehelseviter
