Etter de økonomiske viderverdigheter som har vært i Åsnes siden februar, er det all grunn til å stille spørsmålet. Å bomme med 35 millioner kroner i regnskapet må være bortimot norgesrekord. Og det er ikke den eneste Åsnes kommune overrasker en innflytter med.
Jeg har en lei uvane; jeg synes det er interessant å sitte i politiske forsamlinger. Som nyinnflyttet til Åsnes var det derfor med forventning jeg gikk i kommunestyrets møte januar 2024. Jeg visste at økonomien i Åsnes var dårlig, og at kommunen var på Robek-lista. Derfor var det ingen overraskelse at kommunedirektøren i møtet forkynte at kommunen ville få et overforbruk på fem millioner kroner i 2023. Ikke spesielt dramatisk for en kommune med 7544 innbyggere, men dramatisk nok. Det er tross alt 650 kroner pr. innbygger, sånn omtrent.
Dramatikken kom i kommunestyrets februarmøte. Mange fikk direkte hakeslepp da kommunedirektøren gikk på talerstolen og stotret fram at overforbruket i 2023 ikke var fem millioner kroner, men 40 millioner kroner. Det bringer regnestykket opp i en helt annen liga. Belastningen pr. innbygger blir da rundt 5300 kroner pr. innbygger i Åsnes, uansett alder.
I min førti år lange karriere som journalist har jeg dekket politikk på alle nivå fra kommunestyrer via fylkesting til Stortinget. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har dekket tilsvarende «feilregning» eller, for å si det rett ut; dårlig økonomisk styring. Så måtte da også kommunedirektøren gå etter dette. Skulle bare mangle.
Mens denne økonomisaken rullet, var det samtidig snakk om et makeskifte for en tomt på Flisa. Dette skjedde i forrige kommunestyreperiode. Makeskiftet ble gjort uten takst, og uten at det ble betalt mellomlegg for eventuell prisforskjell.
I en sak i Glåmdalen 10. januar 2024 kommer daværende kommunedirektør Otto Langmoen med et utsagn som etter min mening er oppsiktsvekkende: – Vi har ikke praksis for å legge ut tomter i det åpne markedet.
Da jeg leste saken om makeskiftet mellom Klubben AS og kommunen om «indrefileten» på Flisa, tente jeg automatisk: Er ikke dette i strid med EØS-reglementet om offentlig støtte?
Ganske riktig: Glåmdalen snakker med advokat Robert Lund som er ekspert på kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtte-regler. Han sier til avisen at kommunen ikke kan selge tomt til underpris. Han tror at kontrollorganet ESA vil være skeptisk til måten dette eierskiftet er gjort på.
– Realiteten ved makeskiftet er at kommunen både kjøper og selger eiendom. Ved transaksjoner med næringsdrivende, er det klare EØS- og statsstøtterettslige utgangspunktet at kommuner ikke kan selge eiendom til underpris eller kjøpe til overpris. Dette finnes det mange saker om både i Norge og EU, sier advokaten.
Kontrollutvalget i Åsnes kommune sier det skal se på saken på ny. Det signaliserer at kontrollutvalget har latt saken passere i første omgang, og hadde ikke Glåmdalen gjort jobben sin som kritisk og undersøkende presse, hadde vel saken stanset der. Nå skal altså kontrollutvalget se på saken en gang til.
Det bringer meg til den (foreløpig?) siste kuriositeten i Åsnes kommune; den ekstra etasjen på det nye skolebygget. For, hvor kom den fra? For her har det skjedd mye rart på en gang.
Artisten Tom Stræte Lagergren, bedre kjent som Matoma, har gjennom sin stiftelse «One in a Million Foundation» donert en ekstra etasje til skolebygget. Det er vel og bra, og en flott gest til hjemkommunen. Poenget er at dette ikke var kjent for kommunens politikere som i utgangspunktet har godkjent skolebygget i alle ledd; byggeplaner og finansiering.
Ordfører Einar Toverud sier til Glåmdalen at han er «takknmelig, men sint, frustrert og forbanna». Av samme sak i Glåmdalen går det fram at konstituert kommunedirektør Morten Wenstad med viten og vilje har holdt informasjonen om den ekstra etasjen skjult for kommunens politikere. Senere har han erkjent at dette var feil og beklaget. Wenstad burde skjønne at dette er et direkte lovbrudd på Offentleglova.
Redaktør Terje Sundby i Glåmdalen påpeker helt korrekt lovbrudd sin leder 4. juni 2024. Der viser han til Offentleglovas hovedprinsipp om at all kommunikasjon til og fra den offentlige forvaltningen skal være åpen for allmenheten. Han viser sågar til Grunnlovens paragraf 100 der det står at alle har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter.
Dette vet jeg fordi jeg selv var delaktig i en revisjon av grunnloven på tidlig 2000-tall. Jeg var da medlem av Etikkutvalget i Norsk journalistlag, og ga innspill om blant annet meroffentlighet i forvaltningen.
Som sagt innledningsvis; siden midten av 1970-tallet har jeg dekket norsk forvaltning på alle nivå. Kommuner, fylkesting og Stortinget. Jeg har sett mye rart, men veldig lite overgår det jeg har sett i Åsnes kommune siden jeg flyttet hit i 2022. Som nevnt over er det via lokalavisene alt dette har kommet til overflaten. Muligens er det mer. Det får vi kanskje vite hvis kommunens kontrollutvalg skjerper inn arbeidet sitt. Et kontrollutvalg skal, som det ligger i navnet, kontrollere forvaltningen og politisk prosesser.
Kanskje det kommer mer til overflaten hvis forvaltningen i Åsnes kommune lever etter paragrafene i Offentleglova og Grunnloven og følger vanlige forvaltningsrutiner, ja til og med Forvaltningeloven.
Slik som det nå ser ut for en innflytter, virker det som om det ikke har vært noen voksne hjemme i Åsnes rådhus på mange år.
