Nesten 50 personer møtte opp på Vidarvoll torsdag kveld for å høre mer om stedsutviklingsprosjektet på Braskereidfoss. Ordfører Lise Berger Svenkerud var selv positivt overrasket over det gode oppmøtet.
Våler kommune er i gang med et stedsutviklingsprosjekt på Braskereidfoss i samarbeid med blant annet Braskereidfoss vel.
Prosjektet het i tidlig fase Solørporten, men har nå utviklet seg til å handle om mye mer enn en port. Det handler kort og godt om hvordan Braskereidfoss skal utvikles til et bedre sted å bo.
Fornøyd med oppmøtet
Ordfører Lise Berger Svenkerud ønsket velkommen, og hun var selv positivt overrasket over hvor mange som hadde satt av noen timer en torsdagskveld til møtet.
– Det kom nok flere enn jeg hadde trodd. Våler har to sentrum. Vålbyen er det ene, og Braskereidfoss er det andre. Det har lett for ofte å handle om Vålbyen, men Braskereidfoss blir stadig viktigere for Våler kommune. Blant annet på grunn av industrien, sa Berger Svenkerud.
Hun mener at kommunen trenger et aktivt og levende sentrum på Braskereidfoss.
– Mange av kommunens arbeidsplasser ligger her, og i kveld er ingen ideer for hårete. Ting som Braskereidfoss trenger for å utvikle seg må komme frem her, sier Berger Svenkerud.
Kristian Dalen fortalte litt om bakgrunnen for prosjektet, og ga Braskereidfoss vel ros som dro i gang prosjektet for tre år siden.
– Nå har de også fått kommunen med laget, og vi har løftet prosjektet til å bli mye mer enn det var planlagt. Dette handler om hvordan vi skal gjøre Braskereidfoss mer attraktivt, sa Dalen.
Kommunen har fått hjelp av profesjonelle rådgivere for å se på hva Braskereidfoss er i dag, og de hadde også noen tanker rundt hvordan stedet kunne utvikle seg. Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden fra 2018 til 2025.
Industrien er viktig
Linn-Heidi Skarpaas er arkitekt hos Lala Tøyen, og gikk gjennom hva Braskereidfoss har i dag. Hun trakk frem NAF Trafikksenter Vålerbanen og industriens betydning for stedet.
– For eksempel er det mye tungtransport her på Braskereidfoss. Det kan være en utfordring for gående og syklende. Vi forstår at tungtransporten må være her, men hvordan kan vi lage logistikken for tungtransporten best mulig, sa hun.
Hun ville også ha innspill på hvordan Nordhagen skole kan brukes i framtiden etter at den er lagt ned.
En halvtime ut i møtet ble de rundt 50 oppmøtte delt opp i grupper. Her skulle de komme med innspill til hva Braskereidfoss kan bli. De fem temaene var bolig, hvordan komme frem, tilbud og kvaliteter, møteplasser og hva Braskereifoss er i dag.
Fikk mange innspill
Fra gruppene kom det frem mange kvaliteter som Braskereidfoss har i dag. Industrien ble også her trukket frem som et viktig særtrekk.
– Ellers mente en gruppe at folk her er flinke! Samholdet her, dialekta og beliggenheten er også viktig, sa Kristian Dalen.
Av ting som ble trukket frem med forbedringspotensiale var å pynte opp i sentrum. For eksempel langs Gravbergsvegen.
Da det gjaldt ferdsel langs vegene kom det frem at det var utrygt å bevege seg til fots eller med sykkel. Her har Braskereidfoss et klart forbedringspotensiale. Flere farlige kryss ble trukket frem.
Braskereidfoss ser et potensiale i å trekke folk fra Elverum. Først og fremst for at boligprisene er lavere her, og at folk kan bo på større tomter i mer landlige omgivelser.
– Vi savner ikke flere butikker eller mer bymiljø. Det synes jeg er en viktig observasjon, sa Arild Lande.
