I disse dager er bjørnen på vei ut fra vinterhiet og SNO (Statens Naturoppsyn) vil gjerne at folk rapporter dersom de ser noe de tror er spor etter bjørn. 2. påskedag ble iSolør med rovviltkontakt Simen Bredvold ut på et varsel om mulig bjørnespor på Haslemoen i Våler.
Sporene det ble tipset om var inne på Haslemosletta, hvor det blant annet er observert ulv ved flere tilfeller i vinter. Grunnet sol og varmen siden dagen før, hadde sporene forandret seg en del siden de ble observert og gjorde jobben vanskelig. Konklusjonen ble at det ikke var bjørnespor, men «muligens» ulvespor som hadde blitt utvidet av sol og varme. Det ble funnet møkk, som det ble tatt prøve av og som blir sendt til DNA-analyse for vurdering.
Rovviltkontakt Simen Bredvold i SNO, oppfordrer alle som ser noe de tror kan være bjørnespor – om å melde fra.
– Ja, det er bare å ta kontakt med meg. Vi vil gjerne ha observasjoner om mulige spor etter bjørn. Bjørnespor på vårsnø har alltid høy prioritet for feltkontroll. Det er på denne tiden av året de normalt kommer ut av hiet, og det har vært synsobservasjon av bjørn ved Bjørsjøen ved Koppang nå i påsken. Foreløpig har vi ikke fått inn rapporter om bjørn i vårt distrikt, men nå er de altså på vei ut av hiene, sier Bredvold.
Oppfordringen er altså å melde fra til SNO hvis du tror du har observert spor etter bjørn.
Alle prøver som blir sendt til DNA-analyse, kan følges på rovbase.no
Beskrivelse av bjørnespor (kilde: Rovdata)
Fem tær med tydelig kloavtrykk (Kloavtrykket er som regel tydeligst av framfoten)
Framfot: Lengde 10-16 centimeter, Bredde 11-17 centimeter.
Bakfot: Lengde 12-26 centimeter, Bredde 11-17 centimeter
Sporrekke: Forflytter seg vanligvis i gang med stor skreving og skrittlengden er vanligvis 90-140 centimeter. Sporstillingen er innovervendt.
Kan forveksles med jervespor, men jervens spor er mindre og sporrekka har langt mindre skreving. Jervens spor er også rundere foran, og den femte tåa (tommelen) sitter lengre bak. Kloavtrykker er heller ikke like markert som hos bjørnen.
Andre sportegn er sundrevne stubber, stokker eller nedfallsstammer, opprevne maurtuer og vepsebol, avbrukne eller nedbøyde småtrær, kloring og risping i trær, utformede leier og skit.
Bjørneskiten er som regel store ruker. De inneholder fordøyd plantemateriale, insekter, bær m.m. Bjørneskiten er større enn alle andre rovdyrs skit og skiller seg fra hjortedyr ved at det inneholder ufordøyd og mindre finfordelt plantemateriale. Form, farge, konsistens og innhold kan variere svært mye.
