• I SITT RETTE ELEMENT: Jo Inge Breisjøberg med jaktkompisen på rypefjellet (Foto: Trond G. Skillingstad).

Jo Inge Breisjøberget er ikke landet første «rype-doktor», men den aller første på rypeforvaltning. 

- Vi vet ikke med sikkerhet, men vi tror jeg er den første på rypeforvaltning i alle fall. Det har vært et ganske langt løp, i utgangspunktet skulle jeg holde på i 4 år - men det ble 5 år ettersom jeg har jobbet i tillegg. Du må forske på et konkret evne eller et tema og du må publisere artikler på engelsk i internasjonale tidsskrifter. Så skal disse artiklene syes deretter sammen og settes i en sammenheng, som skal godkjennes av en komité. Så er det disputering og vise at dette er godt nok for komiteen og opponenter.  Mine opponenter var to professorer fra USA, som «grillet meg». Det er en ganske lang og omstendelig prosess ja, forteller Breisjøberget. 

- jakta betyr veldig lite for bestanden

Til daglig jobber altså den nye doktoren som fagsjef for jakt og fiske i Statskog. 

- Jeg har brukt data fra jobben gjennom prosessen og nå blir det jo egentlig å utøve det jeg har lært underveis.  Vi har blant annet funnet ut hvor mange ryper jegerne høster og hvor effektive jegerne er. Og kanskje til glede for jegerne fant vi ut at de langt fleste jegerne er lite effektive, i løpet av en sesong skøyt halvparten av jegerne ingen ting! Det forundrer oss og i opp til 70 prosent av jaktdagene ble det heller ikke skutt noen ryper overhodet. Det vi har funnet ut er, at jegerne er veldig effektive når det er få ryper. Vi må være ekstra påpasselige når jakta blir så effektiv i forhold til all annen dødelighet hos rypene. Da må vi sette på bremsen! Men før det, så betyr faktisk jakta veldig lite for rypebestanden, forklarer Breisjøberget. 

Så lenge bestanden er normal, det vil si over ca 10-15 ryper pr kvadratkilometer, så kan rypejakta fortsette som vanlig.  

- Det er jo gledelig for jegerne, men så er jo spørsmålet hva vi gjør der det er få ryper? Hvordan skal vi begrense jakt-trykket i disse områdene? Det er jo typisk i Nordland og Troms, og det er vi i gang med å se på nå. For oss i Solør er det nærmeste området vi kan jakte rype i Trysil, i Ljørdalen for eksempel. Men det meste jeg har holdt med i doktoravhandlingen, kan også overføres til skogsfugl. Det er det jo mye av her i Solør, og det var et greit oppsving av skogsfugl i fjor i alle fall. Rype og skogsfugl har ganske lik livshistorie, så mye av det jeg har jobbet med kan i stor grad overføres direkte til skogsfuglforvaltning, forteller Breisjøberget. 

- stor sammenheng mellom rev, smågnagere og rypekylling

Bestanden av både rype og skogsfugl varierer en del fra år til år, hva skyldes det?

- Politikerne ville sagt det var «en sammensatt årsak»! Dette er jo noe jeg har vist gjennom doktorgraden min, at det er en klar sammenheng mellom rev og ryper. Det er ikke vist direkte tidligere, bare antatt at det har vært slik. I Hedmark har vi hatt en gaupetaksering og det er også registrert revespor, hvor du da gjennom sporene kan se aktiviteten til reven og hvor mye det er av den. I tillegg takserer vi veldig mye rype, og da har vi også registrert om det er smågnagere.  Da du kobler alt dette sammen, så har vi sett at reven spiser mye smågnagere da det er mange av de og da blir rypekyllingene spart. Dette gjør jo at bestanden svinger og vi får det vi kaller toppår med rype. Er det få smågnagere, går det utover både rype- og skogsfuglkyllingene. Nå har vi etablert at det er en slik direkte sammenheng mellom rev, smågnagere og antall rypekyllinger, sier Breisjøberget. 

- Ryper er veldig gode på å dø! Det er beregnet at vi har mellom 500.000 og 1 million rypepar, som får 10-15 kyllinger hver. Det betyr at det blir født opptil 10-15 millioner kyllinger i Norge i beste eller «verste» fall, og neste år er bestanden akkurat like stor! Det betyr at det kanskje dør 10-15 millioner ryper hvert eneste år, og jegerne skyter mellom 150-250.000. Dermed er jo jakta en ganske liten del av de som dør. Det er predasjon som er den viktigste årsaken, det vil si at de blir drept først og fremst, avslutter doktor Jo Inge Breisjøberget.