Totalt 38 gauper kan felles under årets kvotejakt som starter 1. februar. Lave bestandstall gjør at kun to regioner åpner for kvotejakt, og i vår region blir det ikke gaupejakt i 2018.
Gaupa er utbredt i store deler av Nord-Europa, men har sitt hovedleveområde i Norge, Sverige og den nordvestre delen av Finland. Disse landene har derfor både et selvstendig og et felles forvaltningsansvar for arten, som beveger seg uavhengig av landegrensene.
– Gaupebestanden er lav både i landet som helhet og i de enkelte regionene. Derfor er det bare region Oppland og region Midt-Norge som åpner for kvotejakt i 2018, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.
330 gauper i Norge
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe i Norge, og disse er fordelt på sju av åtte forvaltningsregioner. Før jakta startet 1. februar i fjor var det registrert 55,5 familiegrupper på landsbasis, noe som tilsvarer ca. 330 dyr.
Rovviltnemndene i den enkelte region har myndighet til å fatte beslutning om jaktkvote på gaupe, hvis bestanden i gjennomsnitt har ligget på eller over bestandsmålet for regionen de siste tre årene. Hvis bestanden ligger under målet, har Miljødirektoratet myndigheten. I år har region Sør-Norge myndighet til fastsette kvote, men valgte å ikke åpne for jakt på grunn av en nedgang i bestanden de siste årene.
Verken Region Oslo/Akershus/Østfold eller region Hedmark har myndighet til å fastsette kvote, og de anmodet Miljødirektoratet om ikke å åpne for kvotejakt på gaupe i år. Fordi bestandstallene er lave, har direktoratet vurdert at det er uforsvarlig å åpne for jakt i disse regionene.
Ingen jakt i nord
Heller ikke region Nordland eller region Troms og Finnmark har myndighet til fastsette kvote for jakt på gaupe, men begge anmodet Miljødirektoratet om å gjøre det. Kvotejakt på gaupe er et verktøy for å regulere bestanden, men den skal også bidra til å styre utbredelsen og redusere og hindre skader i områder hvor tamrein og bufe beiter.
– Vi har vurdert utviklingen for gaupebestanden og skadesituasjonen i begge regionene. Ut fra det mener vi at kvotejakt på gaupe ikke er forenelig med at bestanden må øke for å oppnå Stortingets mål. Skadefelling vil fremdeles være et virkemiddel for å stoppe akutte skadesituasjoner, sier Vangen.
Kvoter for jakt på gaupe i rovviltregionene i 2018:
Oppland – totalkvote på 7, hunndyr (ett år eller eldre) 3
Midt Norge – totalkvote på 31, hunndyr (ett år eller eldre) 9
KVOTEJAKT
Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt på et bestemt antall individer, hvor offentlig myndighet fastsetter kvote. Vedtakene skal i størst mulig grad basere seg på bestandens status og utvikling, slik dette er rapportert av Rovdata.
Det skal særlig legges vekt på om arten produserer et høstingsverdig overskudd, og skade som arten gjør. I tillegg skal det legges vekt på artens funksjon i økosystemet, virkningen høstingen kan ha på det øvrige biologiske mangfoldet, artens betydning for næring eller rekreasjon og høstingstradisjon.
Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom blant annet kvotejakt.
Kilde: NINA rapport 1370 og Miljødirektoratet.
