• LENSMANN: - De måtte få ned en nordlenning for å passe på seg, sa "lensmann" Mikal Markussen, her i autentisk drakt.
  • HEMBRENT: Lensmannen trua med sabelen, men da bød Bjarne Korbøl på en dram.
  • GÆTT: Som lensmannsdrengen i "Spillet om innvandrerne" er ikke Markussen vanskelig å be, også på finnetunet lørdag formiddag kasta lensmannen hodet bakover for å leske strupa med litt brennevin.

Republikken ble fredag proklamert til stormende jubel, og det var god stemning og fint vært hele helga. Statsminister Even Wiger er kjempefornøyd med helgas Finnskogdager, som var de 49ende i rekka. 

- Det var fullt i Svullrya med biler og folk. Vi snakka med folk fra Nederland og USA, men hovedtyngden av folk kommer fra Magnor til og med Våler og Elverum. 

Det er vanskelig å telle hvor mange som var innom i løpet av helga, men han anslår mellom 2000 og 3000. Til vanlig bor det i underkant av 300 på Svullrya, så folketallet fordobla seg kraftig. 

YRENDE LIV

På finnetunet på Svullrya var det yrende liv lørdag ettermiddag, og folk koste seg i finværet med rævkrok, hembrent, motti og flesk, og diverse husflidsaktiviteter. Det var en god blanding av unge og gamle, besøkende og autentiske finnskoginger. 

Mikal Markussen var av de særs autentiske. Kledd opp i lensmannsdrakta som blei brukt av den faktiske lensmannen på plassen rundt 1880, var det hans oppgave å overse at alt gikk godt for seg. Drakta hadde han fått låne av oldebarnet til plassens lensmannen over hundre år tidligere. Også sabelen han hadde hengende i beltet var ekte, fra 1907.

- Finnene gikk jo bevæpna. Så lenge jeg har den største kniven holder folk seg i skinnet. Jeg kutter av lange fingre, fortalte han med en lensmanns myndighet. 

- Godt i kroppen og toppen

I tillegg til å straffe tjuvraddene, holdt han et ekstra øye med hembrentsapparatet som sto og brann på finnetunet. 

- Den forrige lensmannen ga lov til å brenne til evig tid, sa han. 

Hembrentsapparatet, som var utlånt av museet til anledningen, var populært, og mange ville smake. Alkoholen holdt ikke 96 %, men brant godt nedover halsen allikevel. 

- Gærgætt! Dette er bedre enn akkevitt, og gjør godt i kroppen og toppen, sa Bjarne Korbøl, som hadde fått i oppgave å brenne.