• BRA MILJØ: Kontorleder Heidi Gottenborg og kantor Andrey Mirgorodskiy er glad for at Einar valgte å søke seg til Våler. De har hyggelige dager på jobb på kirkekontoret.

  • MØTER MANGE: Gjennom jobben som sokneprest møter Einar Vannebo mange folk i bygda, og han liker å jobbe som prest på landet.

2. april i år ble Einar Vannebo innsatt og ordinert som sokneprest i Våler. Opprinnelig kommer han fra Steinkjer, men i 25 år har han arbeidet ved Universitetet i Oslo og bodd her. Så for snart ti år siden bestemte han seg for å fullføre drømmen han hadde som ung.

- Da jeg var i 20-årene studerte jeg for å bli prest, men valgte da å bytte fag. På Universitetet har jeg jobbet som direktør for den internasjonale sommerskolen, og hver sommer var det 600 studenter innom hvor omlag halvparten ønsket å lære norsk, sier Vannebo.

Kort veg til utdanning

Ettersom teologiutdanningen ble holdt bare fem minutter fra hans eget kontor på Universitetet valgte han å fullføre denne utdanningen samtidig som han var i jobb. Praksisen tok han i Tromsø hvor de hadde et opplegg for folk i full jobb.

- For andre virket det nok ganske drastisk da jeg valgte å si opp jobben på Universitetet for å bli prest. Men for meg var det en del av en lang prosess, sier Vannebo.

Som prest hadde han ikke ønske om å jobbe i noen stor by. Enten ville han bli sjømannsprest for å reise ut, eller så ville han bli prest på landet. Da stillingen i Våler ble utlyst søkte han raskt.

- Jeg hadde ikke noe som helst forhold til Våler. Jeg kjente ingen, men det å være prest på landsbygda er noe helt annet enn i en by. På landsbygda treffer du de samme menneskene igjen, og du blir en del av samfunnet på en helt annen måte enn i en by. I en stor by er det masse seremonier for folk du aldri ser igjen, sier Vannebo.

Angrer ikke på valget

Mottakelsen i Våler har vært veldig god, og Vannebo angrer ikke på valget han tok. Folk i Våler er opptatt av kirkene sine, og har sterk tilhørighet hit.

- Det skjer veldig mye i Våler, og det er aktive miljøer – også utenfor kirken. For eksempel har jeg besøkt mange arrangement i grendene, Vålerrevyen og i Stallen. Det skjer jo noe hele tiden, smiler Vannebo.

At Våler nettopp har fått en verdenskjent kirke hadde ingen betydning for at Vannebo søkte seg hit

- Nei, det var en prosess som var ferdig da jeg kom hit. Det er tre veldig ulike og flotte kirker, og det gir mange muligheter. For eksempel var jeg delaktig i pilgrimstur og kirketurismen i sommer, sier soknepresten.

har funnet seg til rette

Hjemme på prestegården har han funnet seg godt til rette, og nå begynner han å komme i orden med sine private eiendeler. Nå ønsker han å åpne opp slik at bygda kan få bruke den flotte bygningen også.

- Jeg får besøk av konfirmantene på prestegården før jul, og menighetsrådet har også hatt møter her. Det er en stor bygning, og så mye plass trenger ikke jeg. Om det kan komma bygda til nytte er det veldig fint, sier Vannebo.

Med sine 65 år betyr det at han bare kan jobbe i fem år som sokneprest i Våler før han må gå av med pensjon. Det plager ikke Vannebo, og han synes ikke den lange utdanningen var forgjeves.

- Nei, utdanningen handler om interesse og overskudd. Den ga meg mye, og jeg gleder meg til å være sokneprest her i Våler i fem år. Etter dette kan jeg jo også jobbe som vikarprest om jeg ønsker det. Samtidig er det lenge dit, og kanskje blir reglene rundt dette endret også, spør Vannebo.

Nå ser han frem til å feire jul på prestegården, og alle tre døtrene tar turen for å feire jul i Våler i år.

- Jula blir travel, men samtidig er det en fin tid å være prest på. Det blir høysesong med lysmesse, gudstjeneste for barnehage, barneskole og ungdomsskole. Juleaften blir det gudstjenester i alle tre kirkene, og det blir også gudstjenester på omsorgssenteret og Vålertunet. Det er en tid prega av varme og glede, men for de som føler et savn blir det enda vanskeligere enn i hverdagen. Det er et perspektivet en også bør ha med seg, sier Vannebo.