Bare noen få dager før den nasjonale åpningen i langrenn, må Kjellmyra-gutten Joachim Aurland erkjenne at sesongåpningen på Beitostølen går fløyten. En skade har nemlig satt solungen tilbake, og det blir neppe noen renn på han på denne siden av jul.
– Jeg var på årets siste rulleskitur, og fikk en stein i hjulet. Dermed gikk jeg rett på snørra og endte opp med en brukket arm, sier Aurland.
Skaden kommer på verst tenkelige tidspunkt for skiløperen, ettersom sesongåpningen er bare noe få dager unna.
– Det er jo ikke noe farlig, eller vondt. Jeg kommer heller ikke til å ha noe varig men. Det er bare det at for en skiløper så er det utrolig kjedelig å gå glipp av sesongåpningen og store deler av vinteren, når jeg har jobbet så hardt mot det gjennom vår, sommer og høst.
Store deler av sesongen er dermed ødelagt for skikométen, som har medaljer i fra store internasjonale konkurranser. Likevel vil han gjøre det beste ut av situasjonen.
– Jeg får jo ikke gått noe løp i løpet av den første halve sesongen, men jeg skal forsøke å gjøre mitt beste for å beholde formen også får jeg gå så fort jeg kan når jeg får av gipsen igjen. Likevel kommer det nok ikke til å gå så fort som jeg hadde håpet, det er ganske sikkert, fortsetter han.
Ikke til Beitostølen
Ettersom sesongstarten ryker, så må Joachim omprioritere sesongen sin og gjennom det har han sett seg ut et mål han ønsker å nå.
– Jeg håper å rekke NM i starten av februar, men det blir i så fall helt på håret. Jeg har nemlig et håp om å få av gipsen en ukes tid før det, men uansett så må jeg bare gjøre det beste ut av det. Jeg kommer garantert til å miste litt form underveis, armen blir litt veik og teknikken blir litt så som så, men jeg står nå opp hver dag for å gå fortere på ski, sier han.
Noen tur til sesongåpningen på Beitostølen blir det uansett ikke for Solørs beste skiløper på herresiden. Det tror han blir litt i tøffeste laget i den situasjonen han er i per dags dato.
– Nei jeg kommer ikke til å reise dit. Da hadde jeg måttet betale selv, og det har jeg ikke råd til. Og selv om det hadde vært moro å være der å heie på lagkameratene mine, så ville det vært kjett å ikke kunne stå på startstreken selv for å vise hvor god jeg er og å kjempe imot de andre, avslutter Joachim Aurland.