Kronikk av Jon Prestegarden, Leder for Bruseksjonen, Statens vegvesen Region øst:

La oss ta det viktigste først: Vi har kontroll på de nærmere 4.000 bruene i Region øst. Blant bruene finnes et stort antall som er 40-50 år eller eldre. Det er naturlig at mange av disse bruene vil ha slitasje, skader eller mangler.

Vi har dedikerte fagfolk over hele regionen som har et forhold til den enkelte bru og den enkelte skade på den brua. Hvis brua har en skade som gjør at den ikke er sikker å ferdes på, så stenges den. På de bruene der vi vet at det er utfordringer med for eksempel bæreevne har vi satt i verk tiltak. Det kan for eksempel være redusert vektgrense, nedsatt fart eller innsnevring av kjørebanen. Tiltak kan også omfatte hyppigere inspeksjoner eller ytterligere utredninger.

Vi prioriterer det viktigste først. Vi gjennomfører først tiltak for de skadene som er mest alvorlige utfra en faglig vurdering. Det vil alltid være en del skader av mindre alvorlighetsgrad som ikke vil bli utbedret på kort sikt, enten på grunn av ressursmangel, eller fordi skadene ikke er så alvorlige at de trengs å utbedres ennå.

Bakgrunnen for de medieoppslagene vi ser nå er at VG har bedt om - og fått - innsyn i Statens vegvesens brudatabase Brutus. VG har fått tilgang til komplett inspeksjons- og skadehistorikk for en rekke bruer, og presenterer i disse dager samlet informasjon om bruenes tilstand, tilstandsutvikling, hvordan vi driver bruforvaltning og bruvedlikehold, hvilke systemer og rutiner vi har for bruinspeksjoner, og økonomien knytta til dette arbeidet.

De siste par årene har Statens vegvesen klassifisert (vurdert/beregna bæreevne på) bortimot 100 prosent av riksvegbruene og ca. 90 prosent av fylkesvegbruene. I disse vurderingene er det tatt hensyn til de skadene den enkelte bru har. Det vil si at vi har aldri hatt så god kontroll på bæreevnen på bruene våre som i dag.

Vi har omfattende rutiner for tilsyn med og inspeksjon av bruene våre. Driftsentreprenørene våre gjennomfører generelle inspeksjoner - hver uke på riksveger og annenhver uke på andre veger. Så har vi enkeltinspeksjoner i hovedsak hvert år og hovedinspeksjoner hvert femte år. Disse gjennomføres av Vegvesenet selv eller av innleide brueksperter.

Vi har ikke fått gjennomført alle de inspeksjonene som vi skulle ha gjort, særlig i 2013 og 2014. Årsaken til dette er mangel på ressurser.  Dette har gitt oss et etterslep på bruinspeksjoner og på registrering i brudatabasen Brutus. Vi er i gang med å rette opp dette, og vil være ajour i løpet av 2020.

Gamle bruer holder ikke den standarden som vi ser på nyere bruer, og flere av dem er modne for utskifting. Det er vårt ansvar å melde fra om slike behov, og spille inn behovene i budsjettprosessene. Så vil politiske prioriteringer avgjøre hvor mye av denne delen av forfallet på vegene som blir retta opp i.